«Rockens største og beste» – lørdag 16. februar kl. 14.00: BOB MARLEY! (Reprise kl. 20)

Lørdag 16. februar gjennomgår vi Bob Marleys album  Robert Nesta «Bob» Marley (fød 1945 – død 1981),  var gitarist og vokalist i ska- rocksteady- og reggae-gruppene  The Wailers (1963–1974) og Bob Marley & The Wailers (1974–1981). Marley er den mestselgende reggae-musikeren i verden med over 75 millioner solgte album. Han er også kjent for å ha hjulpet til å spre både jamaikansk musikk og rastafaribevegelsen.  (/Wikipedia)

Serien tar utgangspunkt i den fantastiske boka ”Rockens største og beste – en plateguide til rockhistorien” av rockjournalisten Asbjørn Bakke. Bakke, nå redaktør i Aftenposten, har vært rockjournalist i over 30 år og ga ut boka i 2013 på forlaget Cappelen Damm. Den presenterer 430 artister og hele 1948 album. I slutten av forordet til boka skriver Bakke: ”Uten albumene ville vi miste merkesteinene i musikkhistorien”

Vi skal presentere noen av artistene og deres albumutgivelser, og baserer programmene på Asbjørn Bakkes tekster, tilrettelagt og presentert av Lars Ulseth.

Lørdag 9. februar kl. 14 skal vi gjennomgikk vi  The Velvet Undergrounds album.

The Velvet Underground var et amerikansk, eksperimentelt rickband som eksisterte fra 1965 til 1973.

The Velvet Underground hadde sin base i New York.  Tidlig i sin karriere var de en del av miljøet rundt pop-kunstneren Andy Warhol, som tidvis fungerte som en slags manager og kunstnerisk rådgiver for bandet. Gruppens medlemmer var ved platedebuten i 1957 John Cale,   Sterling Morrison, Lou Reed og Maureen Tucker. I løpet av 1968  ble John Cale erstattet av Doug Yule., I tillegg var sangerinnen Nico (Christa Päffgen)med på innspillingen av debutalbumet  The Velvet Underground and Nico, og hun opptrådte også med bandet et års tid rundt 1966.

The Velvet Underground er betydelig mer kjent og anerkjent i dag enn det var i den perioden de eksisterte som band, og det regnes som et av de aller mest innflytelsesrike rockeband fra 1960- og 1970-tallet. Bandets betydning bygger først og fremst på dets rolle som grensesprengende innovatører og trendsettere for rockmusikken og den tilhørende kulturen. Gruppens særegne og avantgardistiske stil har påvirket senere musikalske uttrykk som punkrock,  støymusikk og alternativ rock generelt. (Wikipedia)

 Programmet sendes i reprise kl. 20, og deretter kl. 14 og 20 hver dag frem til neste lørdag. Da kommer et nytt program

Lørdag 2. februar gjennomgikk vi albumene til DIRE STRAITS. Det er over 40 år siden «Sultans Of Swing», og snart 25 år siden Dire Straits ble oppløst. Bandet har satt varige spor med en katalog med noen av de fineste komposisjonene noensinne, og et rekordsalg på mer enn 120 millioner album.

Lørdag 26. januar gjennomgikk vi albumene til Warren Zevon, basert på tekster i Asbjørn Bakkes glimrende bok «Rockens største og beste – en plateguide til rockhistorien». Tilrettelagt og presentert av Lars Ulseth

Warren Zevon ble født i 1947 i Chicago og oppvokst i Arizona i California, USA. Warren Zevon var en framtredende låtskriver som med ironi og svart humor skrev dystre og voldelige fortellinger og sarkastiske skildringer av det amerikanske samfunnet. Men han hadde også en bittersøt side og kunne skrive flotte kjærlighetssanger.

På 1960-tallet arbeidet han i Los Angekles som låtskriver med en viss suksess, og han var medlem av diverse duoer og band. Debutalbumet «Wanted Dead Or Alive»(1969) solgte dårlig, og i de neste årene spilte Zevon keyboards på andre artisters plater og turneer. Lindsa Ronstadts versjon av hans «Hasten Down The Wind» ga ham solokontrakt med Asylum Records. Albumet «Warren Zevon» (1976) fikk kjempegod kritikk, og oppfølgeren «Excitable Boy» (1978) ga Zevon hans første og eneste hit, «Werewolves Of London».

Warren Zevons øvrige album ble stort sett kritikerrost, men med unntak av «Bad Luck Streak In Dancing School» (1980; Topp 20 i USA) og «Sentimental Hygiene» (1987; Topp 15 i Norge), solgte de ikke særlig bra. Han ga også ut «Stand In The Fire» (1980; live), «The Envoy» (1982), «Transverse City» (1989), «Mr. Bad Example» (1991), «Learning To Flinch» (1993), «Mutineer»(1995), «Life’ll Kill Ya» (1999), «My Ride’s Here» (2002) og « The Wind» (2003). Sistnevnte ble laget etter at han hadde fått vite at han led av uhelbredelig kreft og bare hadde få måneder igjen å leve.

Zevon kanskje mest kjente låt er «Werewolves of London» frra 1978, hvis kjennemerke er den makabre teksten og Zevons uling i refrenget.

Han var sammen med Bill Murreay den første gjesten på «Late Night with David Letterman» 1. februar 1982, og var siden erstatter for bandleder Paul Shaffer og gjest gjentatte ganger i tiden mellom 1982 og 2001. 30. oktober 2002 var han som eneste gjest på «Late Show with David Letterman» for å fortelle om sykdommen sin. Til slutt i programmet spilte han «Roland the Headless Thompson Gunner»på forespørsel fra David Letterman, og det var den siste sangen Warren Zevon noen gang fremførte for offentligheten. Etter programmet ga Zevon bort gitaren sin til Letterman og sa: «Her, jeg vil at du skal ha den, ta godt vare på den.»

Zevon døde av lungekreft den 7. september 2003

(Wikipedia/ Store norske leksikon)

Lørdag 8. desember handlet om John Lennon, legenden fra The Beatles.  Etter Beatles’ oppløsning i 1970 hadde han en solokarriere med politiske og eksperimentelle album, men tok pause fra musikken i 1975 for å være mer sammen med familien. Comebacket skjedde med albumet ”Double Fantasy”i 1980. Lennon ble bare 40 år gammel. Han ble skutt utenfor sin leilighet i New York om kvelden for 38 år siden i dag, 8 desember 1980.

Lørdag 1. desember handlet det om The Clash. De regnes som en av  de mest inflytelsesrike når det gjelder å være brutalt ærlige, politiske og svært så banebrytende musikalsk. Musikken deres var påvirket av forskjellige musikkstiler som reggae og roots rock. I motsetning til mange andre punkband var The Clash politisk bevisste, og flere av tekstene bærer sterkt preg av dette. Bandets politiske engasjement førte også til at de deltok på en del arrangementer i regi av bl.a. Rock Against Racism og Anti-Nazi League.  Konsertene til The Clash var svært intense opplevelser og en av hovedårsakene til bandets suksess. De besøkte Norge to ganger; 21. mai 1980 i Storsalen på Chateau Neuf og 16. februar 1984 i Drammenshallen.

Lørdag 24. november handlet det om Creedence Clearwater Revival, ofte referert til som CCR, eller Creedence, var et meget suksessrikt amerikansk rockeband som ble dannet i 1967 og hadde sine røtter I California. Gruppa bestod av brødrene Tom og John Fogerty, begge på gitar og sang,  Stu Cook på elbass og Doug Clifford på trommer. John Fogerty skrev alle sangene for gruppa, som fikk en rekke store hits, både hjemme og i utlandet.

Lørdag 17. november handlet det om The Byrds var en amerikansk rockgruppe  som slo igjennom på midten av 1960-tallet Gruppen var operativ i perioden 1964 til 1973 og var svært innflytelsesrik og nyskapende, og fikk store hit´er med sine tolkninger av flere av Bod Dylans sanger. På høydepunktet av deres karriere utfordret gruppen den engelske dominansen med The Beatles, The Rolling Stones og The Who. De var svært sentrale i utviklingen av folkrock og countryrock.

Lørdag 10. november handlet om The Doors, anført av Jim Morrison,  dannet i 1965 i Los Angeles  Bandet har solgt mellom 80 og 100 millioner album på verdensbasis. De var også en av de mest kontroversielle bandene på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, mest på grunn av Morrisons kryptiske tekster og uforutsigbare sceneopptredener.

Lørdag 3. november handlet det om Janis Joplin , som regnes som en av rockhistoriens største legender. Med sin sterke, raspete og sårbare stemme bergtok hun en hel verden før hun døde av en overdose i 1970, bare 27 år gammel.

Lørdag 27.oktobet handler det om Steely Dan. Da den ene av duoen, Walter Becker døde i fjor, kun 67 år gammel, skrev Dagens Næringsliv: «Hans musikk med Steely Dan er 70-tallet på sitt mest geniale»

Seriens andre program handlet om  Chuck Berry,  en av rockens største innovatører, stilskapere, gitarister og låtskrivere. Han har inspirert et utall av rockemusikere med sin blanding av blues, country og rockabilly, og  sine vittige tekster som appellerte til både hvit og svart ungdom. Berry ble også kjent for sitt sceneshow, der han framførte sin særegne «duckwalk» mens han spilte gitar.

Lørdag 13. oktober kl. 12 var det premiere på programserien ”Rockens største og beste”, hvor vi  gjennomgår karrieren til noen av de viktigste  artistene i rockhistorien. Sendes i reprise kl. 18, og hver dag kl. 12 og 18 frem til neste lørdag og et nytt program i serien.

Det første bandet i programserien var The Band, også kjent som Bob Dylans fantastiske backingband, ble dannet I 1959, og tok de urbane utskeielsene i rocken fra slutten av 60-årene tilbake til landsbygda og skapte en egen liten verden. Sangene deres var USA i novelleform. The Band ga ut flere klassiske album og overgikk seg selv på konserter.

Serien tar utgangspunkt i den fantastiske boka ”Rockens største og beste – en plateguide til rockhistorien” av rockjournalisten Asbjørn Bakke. Bakke, nå redaktør i Aftenposten, har vært rockjournalist i over 30 år og ga ut boka i 2013 på forlaget Cappelen Damm. Den presenterer 430 artister og hele 1948 album. I slutten av forordet til boka skriver Bakke: ”Uten albumene ville vi miste merkesteinene i musikkhistorien”

Vi skal presentere noen av artistene og deres albumutgivelser, og baserer programmene på Asbjørn Bakkes tekster, tilrettelagt og presentert av Lars Ulseth.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *